EPISODE 5:
We're Not Gonna Take It
Twisted Sister
PODKAST, EPISODE 5:
Ole-Martin Ihle om MTV:
"Jeg satt i timevis sammen med kompiser for å se hvilken video som kom neste gang."
SANGEN
We're Not Gonna Take It
Twisted Sister
We're not gonna take it No, we ain't gonna take it We're not gonna take it anymore We've got the right to choose and there ain't no way we'll lose it This is our life, this is our song We'll fight the powers that be just, don't pick our destiny 'cause You don't know us, you don't belong We're not gonna take it No, we ain't gonna take it We're not gonna take it anymore Oh, you're so condescending, your gall is never ending We don't want nothing, not a thing, from you Your life is trite and jaded, boring and confiscated If that's your best, your best won't do We're right, yeah We're free, yeah We'll fight, yeah You'll see, yeah We're not gonna take it No, we ain't gonna take it We're not gonna take it anymore We're not gonna take it No, we ain't gonna take it We're not gonna take it anymore No way! We're right, yeah We're free, yeah We'll fight, yeah You'll see, yeah We're not gonna take it No, we ain't gonna take it We're not gonna take it anymore We're not gonna take it (no!) No, we ain't gonna take it We're not gonna take it anymore (just you try and make us) We're not gonna take it (come on) No, we ain't gonna take it (you're all worthless and weak) We're not gonna take it anymore (now drop and give me twenty) We're not gonna take it (a pledge pin) No, we ain't gonna take it (on your uniform) We're not gonna take it anymore
WASHINGTON DC - I BILDER
KAPITTEL 5 — WE'RE NOT GONNA TAKE IT
Utdrag fra boken
American Tune (2026)
Stian Larssen
PMRC
80-tallsrocken revolusjonerte popverden på en måte som kan sammenlignes med da Elvis vrikket hoftene på Ed Sullivan Show 30 år tidligere. Artistene fokuserte i større grad på det visuelle aspektet av musikken og skjønte at de skulle selge en "hel pakke". Perioden satte fyr på rockens utvikling og banet vei for en rekke nye uttrykksformer og sjangere i årene som fulgte.
Som kunstform tilpasset rocken seg kulturelle og sosiale endringer gjennom hele 60-, 70- og 80-tallet. Fra Janis Joplins psykedeliske og grensesprengende oppførsel, via Kiss' sceneshow med ansiktsmaling og pyroteknikk til Twisted Sisters teatralske opptredener er musikken en refleksjon av samfunnet den oppstår i.
Men ikke alle jublet. Midtveis på 80-tallet førte en økende bekymring blant foreldre og konservative grupper omkring tekster og innhold i populærmusikk til dannelsen av PMRC (Parents Music Resource Center). PMRC ble ledet av ektefellene til innflytelsesrike politikere, inkludert den fremtidige visepresidentfruen, Tipper Gore. Disse bekymrede mødrene, kjent som Washington Wives, satte sammen Filthy Fifteen - en liste over de femten mest "farlige" låtene for sarte unge ører. We're Not Gonna Take It ble inkludert på listen sammen med sanger av bl.a.Mötley Crüe, Prince og Madonna.
“Da jeg ble innkalt til høringen lo jeg høyt.
Jeg visste at de så på meg som enda en hjernetom rocker."
Dee Snider
The People vs. Dee Snider
"Da jeg ble innkalt til høringen lo jeg høyt," forteller Snider.
"Jeg visste at de så på meg som enda en hjernetom rocker," sier han og kaster krøllene bakover mens han stirrer intenst ned i kaffekoppen. Han fikler med sukkerposen. Hadde jeg ikke visst bedre, kunne jeg nok trodd at han fiklet med noe helt annet. Men Snider er ikke som rockere flest. I Kongresshøringen for sensur av populærmusikk kom familien Gore kom dårligere ut av enn Sniders, for å si det forsiktig.
De som ble invitert til høringen inkluderte foruten avholdsmannen Snider, countrysangeren John Denver, som ble ansett som en representant for den mer konservative musikkfløyen, og musikkguden Frank Zappa. Disse tre representerte svært ulike musikalske sjangre, men hadde like tanker rundt ytringsfrihet og sensur, og trioens tilstedeværelse viste mangfoldet av musikalske uttrykk som var under debatt. Sammen sto de ansikt til ansikt mot senatorene for å forsvare musikkens rolle i samfunnet og hvorvidt den burde reguleres.
Høringen om "kritikkverdige" rocketekster er en av de mest omtalte komitéhøringene i Senatets historie. Når man ser på den nesten fem timer lange høringen i ettertid, fremstår det som en satire over puritansk sensur med farseaktige interessekonflikter. Parents Music Resource Center (PMRC) ble dannet i 1985 med formålet å øke foreldrekontroll over barns tilgang til musikk som omtalte narkotika, sex og vold.
I praksis innebar dette klistremerker med teksten Explicit Lyrics – slike advarsler du har sett på utallige albumcover siden midten av 80-tallet. Systemet klassifiserte innhold slik:
X – Krenkende eller av seksuell karakter
O - Okkult
D/A – Narkotika eller alkohol
V = Voldelig
Etter høringen om Filthy Fifteen og den påfølgende sensurdebatten innførte musikkbransjen det velkjente Parental Advisory-klistremerket, som en slags moralsk advarsel til foreldre. Samtidig vokste bevisstheten om ytringsfrihet og kunstnerisk frihet. Musikere fortsatte selvsagt å skrive låter med kontroversielt innhold, ofte som en protest mot sensuren, og selve klistremerket ble et adelsmerke som bidro til at disse albumene solgte enda mer enn de ville gjort uten. Klistremerket på platecoveret ble ironisk nok en statlig garantist for røffe tekster.