EPISODE 12:
Telegraph Road
Dire Straits
PODKAST, EPISODE 12:
Knut Nærum om Telegraph Road
"For å ta det språklige: 'A sack on his back.' Det minner om Dr. Seuss og disse barnebøkene;
The Cat in the Hat. Her burde Knopfler sett på tingene sine en gang til."
🎧 Hør hele reisen på Spotify:
SANGEN
Telegraph Road
Dire Straits
A long time ago came a man on a track Walking thirty miles with a sack on his back And he put down his load where he thought it was the best He made a home in the wilderness He built a cabin and a winter store And he ploughed up the ground by the cold lake shore And the other travellers came walking down the track And they never went further, no, they never went back Then came the churches, then came the schools Then came the lawyers, then came the rules Then came the trains and the trucks with their loads And the dirty old track was the Telegraph Road Then came the mines, then came the ore Then there was the hard times, then there was a war Telegraph sang a song about the world outside Telegraph Road got so deep and so wide Like a rolling river And my radio says tonight it's gonna freeze People driving home from the factories There's six lanes of traffic Three lanes moving slow I used to like to go to work, but they shut it down I've got a right to go to work, but there's no work here to be found Yes, and they say we're gonna have to pay what's owed We're gonna have to reap from some seed that's been sowed And the birds up on the wires and the telegraph poles They can always fly away from this rain and this cold You can hear them singing out their telegraph code All the way down the Telegraph Road Well, I'd sooner forget, but I remember those nights Yeah, life was just a bet on a race between the lights You had your head on my shoulder, you had your hand in my hair Now you act a little colder like you don't seem to care But just believe in me, baby, and I'll take you away From out of this darkness and into the day From these rivers of headlights, these rivers of rain From the anger that lives on the streets with these names 'Cause I've run every red light on memory lane I've seen desperation explode into flames And I don't want to see it again From all of these signs saying, "Sorry, but we're closed" All the way Down the Telegraph Road
TELEGRAPH ROAD - I BILDER
KAPITTEL 12 — TELEGRAPH ROAD
Utdrag fra boken
American Tune (2026)
Stian Larssen
Vi svinger inn ved en liten diner. En eldre kvinne står utenfor og røyker. Albuen i dørkarmen. Ser ut som hun har stått der hele livet.
“Den veien tar aldri slutt,” sier hun.
Jeg er usikker på om det er en advarsel eller en faktaopplysning, og spør om hun bor i nærheten. Hun trekker på skuldrene og blåser røyken ut i en tynn stripe.
“Bestefaren min jobbet på linja den gangen alt dette bare var jorder,” sier hun.
“Før trafikken flyttet til Interstaten, før folk sluttet å hilse på hverandre. Og før bensinstasjonene satte opp de røde lysene.”
Hun slukker sigaretten mot gelenderet og nikker mot ett av dem, et dunkelt skinn over døra på nabostasjonen. Lokale sjåfører vet hva det betyr. Etter mørkets frembrudd kjører du forbi. Rødt lys betyr stopp i teorien. Men i Detroit er det bare å kjøre videre. Personellet står bak glassvinduer og transaksjoner går via en luke.
Tilbake på veien peker William på samlingen av tomme plastflasker bak setet mitt, men de neste to bensinstasjonene lyser begge rødt. Jeg spør om vi skal stoppe.
“Peis på. Er ikke tørst!”
“Bestefaren min jobbet på linja den gangen alt dette bare var jorder.
Før trafikken flyttet til Interstaten, før folk sluttet å hilse på hverandre.
Og før bensinstasjonene satte opp de røde lysene.”
Telegraph sang a song about the world outside
Telegraph Road got so deep and so wide
I 1848 bygde Speeds Ohio Telegraph en telegraflinje som forbandt Ohio med Detroit, ettersom denne var en av to linjer sørover fra Detroit-området på den tiden, regnes den som opprinnelsen til navnet Telegraph Road.
Det var et voldsomt paradigmeskifte, men bare starten på det som skulle komme. Jernbanelinjene fulgte telegraflinjene, forbandt østkysten med vestkysten, og kuttet transporttiden med måneder. Det la til rette for en eksplosiv økonomisk utvikling, ettersom varer og tjenester kunne leveres landet rundt i løpet av timer.
Sergio Leone viser dette i filmen Once Upon a Time in the West med Jills drøm som knuses når jernbanen bringer med seg sivilisasjonen som ødelegger Det ville vesten.
GPS-en vil ha oss over på Interstate 75. Jeg fortsetter rett fram. William ser opp fra mobilen.
“Skal vi ikke av?”
Jeg rister på hodet.
Telegraph Road var aldri ment å være rask.