EPISODE 10:
Hangar 18
Megadeth
PODKAST, EPISODE 10:
Håvard Paulsen om Hangar 18
"Den sikreste veien til å holde seg dum er avvisning før undersøkelse."
SANGEN
Hangar 18
Megadeth
Welcome to our fortress tall I'll take some time to show you around Impossible to break these walls For, you see, the steel is much too strong Computer banks to rule the world Instruments to sight the stars Possibly I've seen too much Hangar 18, I know too much Foreign life forms, inventory Suspended state of cryogenics Selective amnesia's the story Believed, foretold, but who would suspect? The military intelligence Two words combined that can't make sense Possibly I've seen too much Hangar 18, I know too much
WRIGHT PATTERSON - I BILDER
KAPITTEL 10 — HANGAR 18
Utdrag fra boken
American Tune (2026)
Stian Larssen
Roswellørkenen 2. juli 1947
Metallbitene lå spredt usannsynlig langt ut over krasjstedet. En håndfull soldater jobbet effektivt i stillhet mens de feide sanden ren, og dyttet fragmenter av det som en gang hadde utgjort noe større inn i presenninger som ble lukket og forseglet etter alle kunstens regler. Hva det amerikanske forsvaret fant, skulle ingen få vite.
Welcome to our fortress tall
I'll take some time to show you around
Impossible to break these walls
For, you see, the steel is much too strong
Ryktene spredte seg raskt gjennom den lille ørkenbyen Roswell, og hendelsen ble kjent for hele nasjonen da Roswell Army Air Field (RAAF) ved en feiltagelse sendte ut en pressemelding 8. juli, der de hevdet å ha funnet en flygende skive.
Lokalavisen Roswell Daily Record publiserte en sak samme dag: RAAF Captures Flying Saucer on Ranch in Roswell Region, og siden har det amerikanske forsvaret forsøkt å legge lokk på hva de dekket til og fraktet til Hangar 18 ved Patterson-Air Force Base. De har kalt det værballong. De har kalt det testutstyr. De har kalt det alt mulig.
Roswell-ørkenen hadde sett det meste; kveg, tordenvær og eksperimentelle fly, men det som krasjet den natten passet ikke inn i noen kjent kategori.
Noen dager senere trakk hæren pressemeldingen tilbake."Værballong.""Hemmelig prosjekt." Project Mogul, ble det senere kalt.
Men avisoverskriftene fra Roswell Daily Record var vanskelige å makulere.
Wright-Patterson Airforce Base
Syttisju år senere står vi foran porten til Wright-Patterson Air Force Base med tillatelse i hånden. Og altfor mange spørsmål. Tre vakter fra Air Force blokkerer porten. De sjekker legitimasjon; først førerkort, deretter pass, deretter førerkort igjen. De ser lenge på papirene. Spør om vi har mer identifikasjon.
“No pictures!”
William retter seg opp og later som han ikke tenkte tanken.
To av vaktene er tungt utstyrt med hjelm, taktisk vest og solbriller. De gjør oss mer alvorlige enn vi var til å begynne med. Den tredje, i klassisk Air Force-uniform og myk feltlue, har rangtegn på ermet og holder seg i bakgrunnen, men det er tydelig at han følger med. Den yngste av dem, med mørke solbriller og blodtype "A NEG" sydd fast over brystet, fører noe inn i en liten notatblokk.
Blyant. Ikke nettbrett, ikke digitalt skjema.
Blyant. Er det et hint? Er vi analoge nå?
Soldatene snakker lavt med hverandre. Vår mann skriver videre. William sier at det er lov å snu, men bilkøen bak oss vokser for hvert minutt vi venter.
Etterhvert vinkes vi til siden. Vent her! Så da venter vi her. Ti minutter. Tjue. Ingen snakker til oss. William spør om vi skal kjøre videre. Solen brenner betongen, og vinden blåser heftig gjennom det åpne Midtvesten. En god dag for å ta av fra rullebanen.
Så dukker Martin opp på den andre siden av gjerdet. Han har ingen striper eller symboler, ingen synlig autoritet. Navneskiltet sier det han ikke gjør. Han tar papirene, ser på dem ett sekund, og nikker mot oss. Ikke et eneste tegn på skepsis. Han kjenner papirene. Kanskje han signerte dem selv? Martin vinker oss gjennom porten og leder oss til en mindre hangar inne på selve basen.
“No pictures!”
William låser kamera inn i bilen etter ordre fra Martin. Omsider hilser Martin på oss, og sier at her inne finnes det, som vi snart skal få se, ingenting. Han sluser oss gjennom tre låste dører på rappen og legger til:
“Welcome to our fortress tall."
William ser på meg.
Jeg smiler.