EPISODE 19:
Why? (The King of Love is Dead)
Nina Simone
PODKAST, EPISODE 19:
Ketil Raknes om MLK
"Martin Luther King mente USA var sykt av rasisme. Derfor marsjerte han i Birmingham, Montgomery og Selma, der han visste at verden ville få se hvor brutal rasismen var.
🎧 Hør hele reisen på Spotify:
SANGEN
Why? (The King of Love is Dead)
Nina Simone
What's gonna happen now? In all of our cities? My people are rising; they're living in lies. Even if they have to die Even if they have to die at the moment they know what life is Even at that one moment that ya know what life is If you have to die, it's all right Cause you know what life is You know what freedom is for one moment of your life But he had seen the mountaintop And he knew he could not stop Always living with the threat of death ahead Folks you'd better stop and think Everybody knows we're on the brink What will happen, now that the King is dead? We can all she'd tears; it won't change a thing Teach your people: Will they ever learn? Must you always kill with burn and burn with guns And kill with guns and burn - don't you know how we gotta react? But he had seen the mountaintop And he knew he could not stop Always living with the threat of death ahead Folks you'd better stop and think Everybody knows we're on the brink What will happen, now that the King of love is dead?
MEMPHIS - I BILDER
KAPITTEL 19 - WHY? (THE KING OF LOVE IS DEAD)
Utdrag fra boken
American Tune (2026)
Stian Larssen
Etter en lang dag i Montgomery ankommer vi Memphis rundt midnatt. Endelig er vi tilbake ved Mississippi og skal følge ånden til Huckleberry Finn sørover langs elva. Det er umulig å gå i Memphis uten å tenke på Nina Simone, selv om byen for de fleste betyr Elvis, Johnny Cash og B.B. King. De startet alle her. Rocken tok sitt første skrik i Sun Studio, og langs Beale Street tar natten aldri slutt.
To steinkast fra hotellet ligger Lansky Bros. Klesbutikken som annonserer med Clothier to the King. Elvis’ lokale skredder. Vi har kommet til Williams siste stopp, og tar ham med på en siste kveld med gjengen. Et forsøk på å forklare ham forskjellen på jazz og blues lykkes ikke helt, men i løpet av noen sene timer får han høre både gammel blues og moderne soul. Og mye midt imellom.
På Beale Street spør William hvorfor det fortsatt er så mye fokus på sort/hvit her. Jeg rekker ikke å svare før dørvakta på den siste puben lener seg inntil oss og ber oss legge igjen en Google-anmeldelse.
“Det teller mer når det kommer fra hvite folk,” sier han.
William ser på meg.
“Virkelig?"
Why?
Midt på 1960-tallet var Nina Simone først og fremst en amerikansk stjerne, kjent for
I Put a Spell on You og Feeling Good, men også kompromissløse Mississippi Goddam. Utenfor USA var hun respektert i jazz- og kunstnermiljøer, men ikke et ikon på linje med Ella Fitzgerald eller Aretha Franklin.
Tre dager etter drapet på MLK sto Simone på en scene i New York. Hun hadde nesten ikke rukket å øve, og bandet hadde lært sangen samme dag. I nesten femten minutter sang, talte og ba hun seg gjennom det som hadde skjedd. Liveinnspillingen åpner med Simone som snakker til publikum og forteller at dette er en låt for i dag. For denne timen. For Martin Luther King. At kvelden er viet hans minne, og at denne sangen er skrevet om ham og for ham.
“Vi lærte den i går. Vi får se hvordan det går,” la hun til.
Så begynner hun å synge om mannen som har sett fjellets topp, men hun synger ikke, hun åpner slusene. Nina bare er.
Hun puster og spytter, hun freser som en katt, og når hun synger Will my country stand or fall skjønner du at hun ikke er sikker.