EPISODE 22:
Only a Pawn in Their Game
Bob Dylan
PODKAST, EPISODE 22:
Espen Aas om Only a Pawn in Their Game
"På denne tiden er det langt mindre alvorlig om en hvit mann skyter en svart mann enn omvendt."
🎧 Hør hele reisen på Spotify:
SANGEN
Only a Pawn in Their Game
Bob Dylan
A bullet from the back of a bush took Medgar Evers’ blood A finger fired the trigger to his name A handle hid out in the dark A hand set the spark Two eyes took the aim Behind a man’s brain But he can’t be blamed He’s only a pawn in their game A South politician preaches to the poor white man “You got more than the blacks, don’t complain You’re better than them, you been born with white skin,” they explain. And the Negro’s name Is used it is plain For the politician’s gain As he rises to fame And the poor white remains On the caboose of the train But it ain’t him to blame He’s only a pawn in their game The deputy sheriffs, the soldiers, the governors get paid And the marshals and cops get the same But the poor white man’s used in the hands of them all like a tool He’s taught in his school From the start by the rule That the laws are with him To protect his white skin To keep up his hate So he never thinks straight ’Bout the shape that he’s in But it ain’t him to blame He’s only a pawn in their game From the poverty shacks, he looks from the cracks to the tracks And the hoofbeats pound in his brain And he’s taught how to walk in a pack Shoot in the back With his fist in a clinch To hang and to lynch To hide ’neath the hood To kill with no pain Like a dog on a chain He ain’t got no name But it ain’t him to blame He’s only a pawn in their game. Today, Medgar Evers was buried from the bullet he caught They lowered him down as a king But when the shadowy sun sets on the one That fired the gun He’ll see by his grave On the stone that remains Carved next to his name His epitaph plain: Only a pawn in their game , look away, look away Dixieland Oh, I wish I was in Dixie, away, away In Dixieland I take my stand to live and die in Dixie 'Cause Dixieland, that's where I was born Early Lord one frosty morning Look away, look away, look away Dixieland Glory, glory hallelujah Glory, glory hallelujah Glory, glory hallelujah His truth is marching on So hush little baby Don't you cry You know your daddy's bound to die But all my trials, Lord, will soon be over Glory, glory hallelujah His truth is marching on His truth is marching on
JACKSON, MISSISSIPPI - I BILDER
KAPITTEL 22 - ONLY A PAWN IN THEIR GAME
Utdrag fra boken
American Tune (2026)
Stian Larssen
A room with a view
Noen regndråper prikker bilruta idet vi stanser foran hjemmet til familien Evers i Jackson, Mississippi. Familien flyttet i 1962 inn i et nybygd boligområde ment for hvite. Huset er malt i en mintgrønn farge for å minnes 1960-tallets modernitet. Jeg går mot det jeg tror er inngangsdøra, men blir forvirret da jeg ikke ser den. I motsetning til de andre husene i Guynes Street mangler Evers-huset en hovedinngang mot gata. Paret valgte å droppe ytterdør og heller bruke en sideinngang, skjermet av en carport. En uvanlig løsning, men den skjulte døra kjøpte dem tid om de ble angrepet. Møbler ble plassert foran vinduene for å stanse skudd. Evers lærte barna å krype langs gulvet i infanteristil opp i badekaret dersom de hørte uvanlige lyder. De avslo en hjørnetomt i et annet nabolag. Evers mente beliggenheten var for eksponert.
Som ved Cold Harbor og Yorktown er også Evers’ hjem tatt vare på av National Park Service. På innsiden møter vi to rangers som vil være anonyme. Jeg kaller dem Wendy og John. Stråhatten med Montana Pinch-kuppelen mangler, men uniformen er den samme som vi så i Yorktown i fjor. John viser oss hullet i veggen, og forteller hvordan kulen traff trebarnsfar Medgar i ryggen, fortsatte gjennom stuevinduet og kjøkkenveggen, og stanset i kjøleskapet. Evers falt om på trappa foran familien mens han knuget en T-skjorte i hånda med påskriften:
Jim Crow Must Go
Tre uker før drapet kastet noen en molotovcocktail inn i carporten. Politiet avfeide hendelsen, men Evers skjerpet sikkerhetstiltakene og sov med madrassene på gulvet.
«De kappet bena for å gjøre sengene lavere», forteller John.
«Da kunne barna sove lavere enn vinduskarmen. Utenfor skytternes siktlinje.»
Et hjem der natta ikke er trygg. John spør om jeg er ok.
Jeg nikker, men han ser at jeg ikke er det.
«De kappet bena for å gjøre sengene lavere», forteller John.
«Da kunne barna sove lavere enn vinduskarmen. Utenfor skytternes siktlinje.»
Et hjem der natta ikke er trygg.
John spør om jeg er ok.
Jeg nikker, men han ser at jeg ikke er det.
Om morgenen 11. juni 1963 kranglet Medgar og Myrlie. Det var skole dagen etter, men Medgar visste at president Kennedy skulle holde en TV-tale om borgerrettigheter samme kveld, og ville at Myrlie skulle se talen sammen med barna. Selv ønsket hun å legge dem, men da Medgar kom hjem rett etter midnatt, var de våkne.
A bullet from the back of a bush
Took Medgar Evers' blood
En kule traff Medgar i ryggen og gikk videre inn i huset. Da naboen hørte smellet, løp han ut og skjøt i lufta. Medgar døde på sykehus av skadene. Drapsmannen, Ku Klux Klan-medlemmet Byron De La Beckwith, ble arrestert, og to rettssaker fulgte. To hvite juryer frikjente ham. Guvernøren tok ham i hånda under rettssaken og gratulerte med job well done. Som fri mann stilte han til valg som vise-guvernøri Mississippi med slagordet Straight Shot.
Det er så sykt at jeg ikke finner ord.