EPISODE 8:
Youngstown
Bruce Springsteen
PODKAST, EPISODE 8:
Hilde Nagell om å være en del av et fellesskap:
"Arbeid er veldig viktig for mennesker, nesten uansett hva man driver med."
SANGEN
Youngstown
Bruce Springsteen
Here in northeast Ohio, back in eighteen-o-three James and Danny Heaton found the ore that was lining Yellow Creek They built a blast furnace here along the shore And they made the cannon balls that helped the Union win the war Here in Youngstown, here in Youngstown My sweet Jenny I'm sinking down Here darling in Youngstown Well my daddy worked the furnaces, kept 'em hotter than hell I come home from 'Nam worked my way to scarfer, a job that'd suit the devil as well Well taconite coke and limestone fed my children and made my pay Them smokestacks reaching like the arms of God into a beautiful sky of soot and clay Here in Youngstown, here in Youngstown Sweet Jenny I'm sinking down Here darling in Youngstown Well my daddy come on the Ohio works when he come home from World War Two Now the yard's just scrap and rubble, he said "Them big boys did what Hitler couldn't do." Yeah these mills they built the tanks and bombs that won this country's wars We sent our sons to Korea and Vietnam, now we're wondering what they were dying for Here in Youngstown, here in Youngstown My sweet Jenny I'm sinking down Here darling in Youngstown From the Monongahela valley to the Mesabi iron range To the coal mines of Appalachia, the story's always the same Seven hundred tons of metal a day, now sir you tell me the world's changed Once I made you rich enough, rich enough to forget my name And Youngstown, and Youngstown My sweet Jenny I'm sinking down Here darling in Youngstown When I die I don't want no part of heaven, I would not do heaven's work well I pray the devil comes and takes me to stand in the fiery furnaces of hell
YOUNGSTOWN - I BILDER
KAPITTEL 8 — YOUNGSTOWN
Utdrag fra boken
American Tune (2026)
Stian Larssen
Dannys ovn
Senere på dagen viser Erin oss sin gamle arbeidsplass, The Youngstown Sheet and Tube Company. Hun har ikke vært her på noen år, men er fremdeles sterkt engasjert i byens historie, og forteller levende om den gigantiske stålhammeren James og Danny Heaton støpte for å kunne utvide produksjonen i den lille støpeovnen sin tidlig på 1800‑tallet.
Jeg blir usikker på om hun fikk med seg spørsmålet mitt, og skal til å stille det på nytt da hun avbryter.
"Tja, kanskje tre?"
"Tre tonn?"
"Ja, eller fire. Jeg er ikke så sikker, men den var tung. Jævla tung!"
Erin forteller at de brukte flere uker på å støpe den, og da den først kom i drift holdt den på å velte hele bygget. Men at den reddet hele fabrikken og vant borgerkrigen.
"Uten Dannys ovn hadde vi ikke hatt noe United States of America!"
"Og så knuste vi tyskerne også, vet du. Tiger‑tankene hadde ikke sjans til å hamle opp med stål fra Ohio!"
To brødre
Here in northeast Ohio, back in eighteen‑o‑three
James and Danny Heaton found the ore that was lining Yellow Creek
They built a blast furnace here along the shore
And they made the cannon balls that helped the Union win the war
James og Danny Heaton var de to mest ambisiøse av fem brødre som kom flyttende fra Virginia og bosatte seg på the frontier - grensen mellom kjent og uutforsket land. I 1803 la brødrene grunnlaget for utviklingen i den unge byen Youngstown ved munningen av Yellow Creek, da de satte opp den aller første fabrikken øst for Chicago som smeltet jernmalm til stål.
"Som barn hørte jeg at de slo på stålet om natten, forteller Erin, “og da jeg begynte å jobbe der selv, kjente jeg kilden til alle disse lydene. De hadde de gamle dampfløytene, og da den blåste klokken 12 betydde det: Gå hjem til lunsj! Så var det en ny fløyte klokken 15 for neste skift. Vi lærte klokken, og stilte den, etter disse fløytene," sier Erin og drar luggen over pannen.
"Jeg skjønner at dette betyr mye for deg?"
"Oh, yes, sir! Dette er min barndom og min oppvekst. Familien min har bodd her i generasjoner. Vi var som dagens Midtøsten; det lå stålverk hele veien opp langs Mahoning River, 60 kilometer opp. Du kunne ikke si hvor det ene sluttet og det neste startet. Det geniale for arbeidere, som likte å ta seg en fest," sier Erin og ler, "var at du kunne krangle med formannen på den ene fabrikken og likevel få deg ny jobb på neste fabrikk innen neste skift. Med høyere lønn!"
"Fabrikkene hadde de gamle dampfløytene, og da den blåste klokken 12 betydde det: Gå hjem til lunsj! Så var det en ny fløyte klokken 15 for neste skift. Vi lærte klokken, og stilte den, etter disse fløytene."
Lyden som forsvant
Etterpå går jeg og William en runde alene. Youngstown har det samme preget som andre industribyer vi har besøkt på denne reisen, men her sitter tapet dypere, fordi storhetstiden var så gjev. Det er ikke bare bygninger som har forsvunnet, men hele lydlandskapet. Rytmen. Fabrikkens puls, fløytene, arbeiderne som gikk i takt.
Det vi legger merke til er ikke stillheten i seg selv, men fraværet av det som en gang fylte byen med lyd og liv: Gnistregnet fra verket, toget som dro jern og kull over svillene, lunsjfløytene som styrte døgnet. Formannen har skrudd av lyden, men glemt å ta ned kulissene.
Bybildet er, som i Washington, fullt av mellomrom. Men i Youngstown er de ikke kløktig dandert eller regissert som symboltunge åpne plasser. I stedet er det murstein, betong og stål som ikke lenger brukes, men heller ikke har blitt borte. Gater som svinger forbi tomme varehus som en gang var kjernen i den amerikanske drømmen: arbeid, trygghet og verdighet.
Der Washington D.C. ble skapt som en idé, ble Youngstown bare bygget for å virke. Der hovedstaden later som om den representerer folket, er dette en by hvor folk faktisk bodde og jobbet. Jeanette-ovnen er borte, men minnet lever videre.
I det usynlige Youngstown.