EPISODE 13:
Motor City Is Burning
John Lee Hooker
PODKAST, EPISODE 13:
Jan Fredrik Lockert om Detroit
"Detroit var i 1967 en by med to samtidige virkeligheter."
🎧 Hør hele reisen på Spotify:
SANGEN
Motor City Is Burning
John Lee Hooker
Oh, the motor city's burnin' It ain't no thing in the world that I can do Don't ya know Don't ya know the big D is burnin'? Ain't no thing in the world that Johnny can do My home town burnin' down to the ground Worser than Viet Nam Well, it started on 12th and Clairmont, this mornin' I just don't know what it's all about Well, it started on 12th and Clairmont, this mornin' I don't know what it's all about The fire wagon kept comin' The snipers just wouldn't let 'em put it out Fire bomb bustin' all around me An' soldiers was ev'rywhere Well, fire bomb fallin' all around me And soldiers standin' ev'rywhere I could hear the people screaming Sirens fill the air I don't know what the trouble is I can't stay around to find it out I don't know, I don't know What the trouble is, this mo'nin' I just can't stay around to find it out Takin' my wife an my family And little Johnny Lee is clearin' out
DETROIT - I BILDER
KAPITTEL 13 — MOTOR CITY IS BURNING
Utdrag fra boken
American Tune (2026)
Stian Larssen
Detroit nådde sitt høydepunkt etter andre verdenskrig. Samtidig levde byen i en dobbel virkelighet. På makronivå en rik, moderne og kulturelt eksplosiv storby med Hitsville U.S.A i Motown som regjerte hitlistene. Så godt som alle biler i Nord-Amerika kom fra en av The Big Three; Ford, General Motors og Chrysler var byens tre solsystemer, mens Cadillac, Chevrolet og et par andre kretset rundt som måner.
Motor City fortjente kallenavnet sitt; verden rullet faktisk ut herfra. Mye av denne kraften kom fra andre verdenskrig. Teknologien, infrastrukturen og produksjonskapasiteten var blåst opp av krigsindustrien, og ga bilprodusentene et forsprang ingen andre byer kunne matche. Fabrikkene som hadde bygget tanks, bombefly og motorer for Roosevelt’s Arsenal of Democracy, gikk rett over til å bygge ikoner på fire hjul som viste hvordan tre versjoner av den amerikanske drøm virkelig kunne se ut for millioner som vokste opp på 60- og 70-tallet:
Ford Mustang.
Pontiac Trans Am.
Chevrolet Corvette.
“Hva betyr redlining?” spør William.
“At noen har tegnet en rød strek rundt nabolaget ditt,” sier jeg.
“Og da får du ikke lån?”
“Eller flytte, eller pusse opp.”
“En omvendt Berlinmur,”
sier jeg.
“Rundt de fattige.”
På bakkenivå var situasjonen annerledes. Detroit var også en by hvor diskriminering, dårlig boligstandard og høy arbeidsledighet utgjorde hverdagen til svarte mennesker. Etter nestestyveren ved Pearl Harbor, og etter at USA selv hadde jevnet industribyer i både Europa og Japan med bakken, ble sårbarheten til konsentrert industri tydelig. Ett velrettet angrep kunne slå ut et helt produksjonssystem. Derfor ble fabrikker flyttet ut av byene og spredt utover landet.
Detroits overgang fra andre verdenskrig og utflytting av arbeidsplasser til forstedene og andre byer rammet afroamerikanere spesielt hardt. Østsiden av byen mistet i løpet av noen få år på 1950-tallet 70 000 arbeidsplasser. Integreringen av svarte var underveis i mange nordamerikanske byer, og ga også utilsiktede resultater som white flight, hvor den hvite befolkningen flyttet ut av byene. Det var hovedsakelig den hvite middelklassen som hadde råd til å bosette seg i de nye boligområdene som vokste fram utenfor byen.
Sentrum ble en trykkoker av arbeidsløse fattige svarte med dårlige boforhold og svake skoler. Svarte nabolag ble redlinet og markert som risikoområder av banker og myndigheter, slik at beboere verken fikk lån til kjøp eller oppgradering av boliger.