EPISODE 21:
Cross Road Blues
Robert Johnson
PODKAST, EPISODE 21:
Knut Reiersrud om Cross Road Blues
"Engelske band kom til USA og ble spurt av journalistene hva de ville oppleve i USA, hvorpå de svarte
'we wanna see Muddy Waters'.
'Where is that?' spurte journalistene tilbake.
Blues var sort musikk og den var alderdommelig og lite synlig i mainstream."
🎧 Hør hele reisen på Spotify:
SANGEN
Cross Road Blues
Robert Johnson
I went down to the crossroad fell down on my knees I went down to the crossroad fell down on my knees Asked the lord above “Have mercy now save poor Bob if you please” Yeeooo, standin at the crossroad tried to flag a ride ooo ooo eee I tried to flag a ride Didn’t nobody seem to know me babe everybody pass me by Standin at the crossroad babe risin sun goin down Standin at the crossroad babe eee eee eee, risin sun goin down I believe to my soul now, Poor Bob is sinkin down You can run, you can run tell my friend Willie Brown You can run, you can run tell my friend Willie Brown (th)’at I got the croosroad blues this mornin Lord babe, I’m sinkin down And I went to the crossroad momma I looked east and west I went to the crossroad baby I looked east and west Lord, I didn’t have no sweet woman ooh-well babe, in my distress
CROSS ROADS - I BILDER
KAPITTEL 21 - CROSS ROAD BLUES
Utdrag fra boken
American Tune (2026)
Stian Larssen
Det grå bygget er en boks av et gammelt fabrikklokale. Stort og firkantet, og malingen krymper i vinden. En uforfinet fasade med rød teglstein nederst, grå og avflasset betong øverst, mettet av vær, vind, tid og blues. Vindusrammene er hvite og enkle. På baksiden av bygget, hvor et tog fra Mississippi Delta Railroad dundrer gjennom landskapet, er det malt en femti ganger ti meter stor mural over kjente bluesartister. Det er som om Brødrene Dals tidsmaskin har sendt oss vestenfor tid og østenfor penger.
Ground Zero i Clarksdale er et sted de fleste andre går forbi, gjerne i en stor bue. De nedtaggete bilvrakene utenfor burde sikkert vært tauet bort for lenge siden. En gammel Cola-automat står utenfor inngangen, dekket av grafitti, signaturer og små beskjeder fra besøkende. På veggene er det tallrike klistremerker, logoer og bandmerker. Lag på lag, hundrevis av historier festet over tid. Rune tupper en gammel whiskeyflaske inntil veggen.
Eier av Ground Zero er skuespiller Morgan Freeman, god for noen hundre millioner dollar, og kunne lett spandert et par av disse på området rundt, men Freeman vil beholde stedet som han selv husker slike juke joints fra 1950-tallet. Han har ingen kommersielle tanker bak klubben, men vil bevare bluesens røtter, og med det støtte Mississippi-deltaets rike musikkarv.
Freemans bidrag gir også lokale musikere en scene. Navnevalget spiller på at det var her det startet, og Ground Zero åpnet diskret i 2001, men med skuespillerens stjernestatus spredte ryktet seg, og klubben har siden vært omtalt i utallige reisekanaler, samt prydet sidene til National Geographic og The Washington Post. Freeman titter selv innom et par ganger i måneden, men gir aldri beskjed før han kommer, og unngår dermed den største ståheien.