EPISODE 3:
Cold Harbor
The Outlaws
PODKAST, EPISODE 3:
Kyrre Tromm Lindvig om den amerikanske borgerkrigen:
"Viljen til nordstatene viste seg å være sterkere enn evnen til sørstatene."
SANGEN
Cold Harbor
The Outlaws - Live (1969)
It wasn't far from Richmond The second day of June The year was 1864 The end was closin' soon A long and bitter struggle For the boys in blue and gray The battle of Cold Harbor Was only hours away I woke up long before the sun Cut through the morning sky Wondered as I lay there Was this my time to die Somewhere through the darkness The Union fires glowed A distant bugle's reveille Was playing soft and low Oh oh, Cold Harbor The battle line was drawn Through the heart of Dixie The thrill of war was gone Rebel flag was faded Waved it far too longed Oh, Cold Harbor The last of the proud Will carry on The morning shook like thunder As through the smoke they came Heavy guns and the musket fire Were pouring down like rain In just one half an hour Ten thousand Federals died My blood ran cold to watch'em fall I closed my eyes and fired Oh oh, Cold Harbor The battle line was drawn Through the heart of Dixie The thrill of war was gone Rebel flag was faded Waved it far too longed Oh, Cold Harbor The last of the proud Will carry on Yeah Whoa oh oh, Cold Harbor The battle lines was drawn Through the heart of Dixie (Through the heart of Dixie) The thrill of war was gone Our Rebel flag was faded We waved it far too long (Far too long) Oh, Cold Harbor The last of the proud (The last of the proud) Will carry on Carry on
COLD HARBOR BATTLEFIELD, VIRGINIA - I BILDER
KAPITTEL 3 — COLD HARBOR
Utdrag fra boken
American Tune (2026)
Stian Larssen
Cold Harbor
Mrs. Garthright søkte tilflukt fra kampene i den klamme kjelleren. Solstråler trengte inn gjennom gulvplankene og tegnet streif av lys i mørket. Det var tredje dag med kamper, og lukten av jord hadde for lengst blandet seg med den jernaktige eimen av blod.
Nordstatshæren hadde gjort huset hennes til et lasarett for sårede, og over henne – rett over henne – lød de tunge støvlene til soldatene som kom og gikk, stemmer som ropte, og skrik som aldri tok slutt. Så stillhet. Så skrittene igjen. Tunge, slepende. Utenfor kjellerveggene, i et land der det ennå ikke har gått hundre år siden fødselen, vakler den unge nasjonen USA.
Nord- og sørstatene betrakter hverandre med mistenksomhet. Fordommer formes: Folk nordfra er grådige og arrogante. Folk sørfra er late og bent frem onde. Slaveriets potensielle utvidelse skaper uenighet utover 1830- og 40-tallet, og skjøre kompromisser holder nasjonen samlet.
Slaver har begynt å flykte nordover, forfulgt av sine herrer som krysser grensen til nordstatene på jakt etter sine rømte eiendeler. Harriet Beecher Stowes bok Onkel Toms hytte ryster med sin beskrivelse av slaveriets ondskap, og lovgivning gjør slaveriet til en sak for hver enkelt stat.
"Scener av blod og grusomhet er støtende for vårt øre og vårt hjerte.
Det et menneske har mot til å gjøre, har det ikke mot til å høre om."
Harriet Beecher Stowe - Uncle Tom's Cabin
It wasn't far from Richmond
The second day of June
The year was 1864
The end was closing soon
A long and bitter struggle
For the boys in blue and gray
The battle of Cold Harbor
Was only hours away
I 1859 forsøkte den radikale slaverimotstanderen John Brown å starte et væpnet opprør blant slavene. Sammen med en liten gruppe menn angrep han det føderale våpenlageret i Harpers Ferry, Virginia. Planen var å stjele våpen, bevæpne rømte slaver, og starte en frigjøringskrig i sør. Opprøret ble raskt slått ned av føderale styrker – ledet av oberst Robert E. Lee. Brown ble tatt til fange og henrettet, men i sør var en spire sådd, og tanken om slavenes hevn var ikke lenger fremmed.
Frykten vokste med hvert år som gikk. Da Lee fem år senere sto bak de massive jordvollene ved Cold Harbor, var krigen allerede den virkeligheten Brown hadde sett for seg – kampen for hele nasjonens fremtid.
Det gråmalte trehuset hvor Mrs. Garthright nå søkte tilflukt, lå tett ved veien, med en enkel veranda og en dør som bar merker etter år i skuddlinjen. Fra kjøkkenet hadde soldatene fri siktlinje til åkrene, som nå var fulle av rekker av menn i grått og blått. Lukten av blod og råttent kjøtt hang tungt i rommene og tvang vinduene åpne dag og natt.
Miles Garthright var blant konføderasjonssoldatene som holdt General Lees elleve kilometer lange linje ved den gamle møteposten Cold Harbor. Han hadde ikke sett sin kone på mange dager. For andre gang på to år var huset deres treffpunkt for nord og sør.
I dag står The Garthright House (øverste bilde) bevart 150 meter sør for Cold Harbor National Cemetery.